Fettskolen

En prat med ernæringsfysiologen

header image

En prat med ernæringsfysiologen

– Da jeg startet å studere ernæringsfysiologi tenkte jeg at dette yrket kun dreide seg kunnskap om forskjellige næringsstoffer i maten og hva disse gjør i kroppen. Etterhvert har jeg forstått at det er så mye mer enn det. Og det er det som gjør mat, helse og måltider så utrolig fascinerende.

content header image

Marte Byfuglien er utdannet klinisk ernæringsfysiolog fra Universitet i Oslo, og jobber til daglig som helse- og ernæringssjef i Mills DA.

 

Hun forteller at interessen for ernæring og kosthold startet lenge før studietiden.

 

– Interessen min for mat og helse ble veldig tydelig da jeg hadde heimkunnskap på skolen. Både det å lage maten, men også hva kosthold kunne gjøre med hverdagen og helsen min på lengre sikt, vekket min interesse.

 

Hun forteller videre at etter hvert som hun arbeidet som ernæringsfysiolog, har hun blitt vel så interessert i det store bildet angående mat.

 

– Én ting er for eksempel hva fett inneholder av energi og hvilke typer fett som er lurest å spise. Men det er jo faktisk ganske enkelt å tilegne seg mer kunnskap. Det vanskelige er å se betydningen av måltider, matkulturen og tradisjoner, og hvordan disse påvirker våre valg og måltidssituasjoner. Det er oftest ikke lett å forklare handlingene våre når forskjellen på rett og galt er så flytende. Det mest spennende er faktisk hva som får oss til å spise som vi gjør.

 

Marte forteller at hun det siste året har arbeidet spesielt mye med betydningen av matro i samfunnet, med at hver enkelt må finne sin matro.

 

– Det er veldig mye støy rundt dette med mat og måltider, og det opptar meg både i jobben og på privaten. Alt snakket om dietter og gourmetmat gjør at vi bygger en slags avstand til maten vår. Får vi matro av at alle disse temaene opptar oss hver eneste dag? Jeg tror ikke det.

 

Marte understreker at hun synes det er hyggelig å servere venner et ordentlig godt måltid, og hygger seg også mens hun tilbereder maten, noe hun kan bruke mange tanker og timer på. Hun innrømmer at hun kanskje møter seg selv litt i døra når hun nå oppfordrer ungdom til å ikke være så opptatt av den perfekte matveien. Samtidig står hun på at vi alle må jobbe med å få tatt det mer med ro.

 

– Det er mengden av alt vi leser. Det går ikke an å lese et ukeblad uten at det er noe nytt og genialt som skal forbedre livskvaliteten vår. En kveld uten et eller annet matlagningsprogram på TV har blitt nær sagt uungåelig. Kanskje gjør det ikke noe, men jeg synes derimot det er på tide at vi tar matroen tilbake. Det starter helt enkelt med måltidene våre.

 

På spørsmålet om hva hun mener med matro er hun klokkeklar.

 

– Det dreier seg egentlig bare om å følge helsemyndighetenes kostholdsråd. Så lettvint, men likevel så utfordrende. Og ikke minst å forstå hvilke fantastiske muligheter vi har med mat. Innen rammene, som er svært vide, skal vi skape måltider man får ro av, ikke blir stresset av.