Meierismør

Smør er laget av fløte. For å lage én kilo smør må man skumme fløten av hele 20 liter melk.

content header image

Når man skal lage smør må fløten først varmes opp, eller høypasteuriseres. Dette er for å fjerne bakterier. Før i tiden ble fløten syrnet med melkesyrekultur, før den ble kjernet. Syrningen gjør at det dannes aromastoffer som gir smørsmak. I moderne smørproduksjon er det vanlig å bruke søt fløte, og tilsette melkesyrebakterier og deres aromastoffer etter kjerningen.

 

Kjerning betyr at fløten røres eller piskes kraftig til melkefettet samler seg i smørkorn. Vannet som blir igjen kalles kjernemelk og tappes av. Smørkornene blir vasket med vann, og eltet og knadd sammen med salt. Så blir smøret formet til kuber, pakket og kjølt ned. Akkurat som med margarin blir smøret tilsatt D-vitamin.

 

meierismør

 

Smør i matlagingen
Smør har en karakteristisk egensmak som setter ekstra smak på maten. Vanlig meierismør inneholder 81–83 prosent fett, og er hardt i kjøleskapstemperatur. For å kunne smøre det på brødskiven, må smøret stå en stund i romtemperatur. Det finnes smørtyper der smøret er blandet med planteoljer for å gjøre smørblandingen mykere, slik at det blir lettere å smøre det på brødskiven.

 

Smør er godt egnet til steking og baking akkurat som fast margarin. Men du må passe godt på stekepannen når du steker. Når smøret varmes opp, blir det enda raskere brunt og svidd enn ved oppvarming av margarin. På samme måte som med margarin, fungerer smøret som et signal på temperaturen i stekepannen.

 

Smør består av animalsk fett, og har dermed en stor andel mettede fettsyrer, noe vi bør unngå å spise for mye av.