Helsemyndighetenes anbefaling om å redusere inntaket av mettet fett har vært gjeldende i flere tiår. I den senere tid har det likevel i enkelte miljøer oppstått usikkerhet knyttet til hvilken betydning mettet fett spiller for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Hva sier forskningen?

Verdens helseorganisasjon, WHO, anslår at de fleste kroniske sykdommer (som hjerte- og karsykdommer, type-2 diabetes og kreft) i stor grad kan forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner (1).

Næringsstoffenes rolle i utvikling av sykdom er godt kjent, også for fett, men når det gjelder fettets betydning for helsen vår avhenger det av type og mengde fett vi spiser. Helsemyndighetene anbefaler oss å redusere inntaket av mettet fett. Det er overbevisende dokumentasjon om at et bytte av mettet fett med flerumettet fett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer (1).

Ulike studietyper danner grunnlag for kostholdsanbefalinger

Helsemyndighetenes kostholdsanbefalinger på inntak av fett har vært gjeldende i flere tiår. Det totale daglige inntaket av fett bør ikke utgjøre mer enn 30 prosent av energiinntaket hvorav maksimalt 10 prosent bør komme fra mettet fett. Inntaket av mettet fett i Norge er høyere enn anbefalt, og ligger i dag på 16 energiprosent, og det er derfor ønskelig at dette reduseres (2).

Vitenskapelig dokumentasjon i form av ulike typer studier, som blant annet biologiske studier, dyrestudier, epidemiologiske studier og kliniske intervensjonsstudier, danner grunnlag for kostholdsanbefalinger. Ulike studietyper belyser en problemstilling fra ulike innfallsvinkler. For å kunne vurdere hvilken betydning ulike matvarer eller andre faktorer har for utvikling av blant annet hjerte- og karsykdommer, må en samlet vurdering av ulike studietyper, og ikke minst kvaliteten til de enkelte studiene, ligge til grunn for konklusjonene (1).

Mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdommer

Mettet fett er kjent for å øke LDL-kolesterolet, det dårlige kolesterolet. Økt kolesterol er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Et forhøyet kolesterol kjennes ikke på kroppen og derfor er det viktig som et forebyggende tiltak å begrense inntaket av mettet fett.  I den senere tid har det blitt publisert noen studier som ikke fant noen sammenheng mellom inntak av mettet fett og risikoen for hjerte- og karsykdommer (3, 4).  Resultatene støtter ikke gjeldende kostråd og har ført til at noen sår tvil rundt anbefalingen vedrørende mettet fett. Disse studiene alene er ikke nok til å endre standpunkt om mettet fetts betydning for helsen, fordi gjeldende anbefalinger bygger på overbevisende dokumentasjon basert på ulike studier over lang tid.

Bør vi skille på de ulike mettede fettsyrene?

Mettet fett er en type fettsyrer med det til felles at det bare er enkeltbindinger mellom karbonatomene i fettsyrekjeden. Ulike mettede fettsyrer er vist å øke kolesterolet i ulik grad, og det er laurin- (C12:0), myristin- (C14:0) og palmitinsyre (16:0), som øker kolesterolet mest (5). Av den grunn er det blitt hevdet at vi ikke kan snakke om mettet fett som én samlet gruppe, men at vi må differensiere mellom de ulike mettede fettsyrene. Når det gjelder kostholdsanbefalinger derimot er det ingen grunn til å skille mellom ulike typer mettede fettsyrer. Dette fordi alle matvarer inneholder en kombinasjon av mettede fettsyrer (6). Det er viktigere å skille på inntaket av mettet fett i forhold til umettet fett. Det anbefales derfor å bytte ut matvarer som er kilde til mettet fett med matvarer som inneholder mye umettet fett.

Hva bør erstatte mettet fett?

For å forstå sammenhengen mellom inntak av mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdommer, er det igangsatt studier som belyser effekten av erstatning av mettet fett med andre næringsstoffer. Det er særlig effekten av å bytte mettet fett med umettet fett og mettet fett med karbohydrater som har vært av interesse (7).

Studier viser at det vil være fordelaktig at mettet fett blir erstattet med enumettet eller flerumettet fett for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer (8, 9, 10). Erstatning av mettet fett til fordel for karbohydrater er vist å øke risikoen, men dette avhenger av hvilken type karbohydrat som erstatter mettet fett (11). Dersom mettet fett blir byttet ut med karbohydrater bør dette være såkalte langsomme karbohydrater som finnes i grove kornprodukter og fullkornsprodukter.

Oppsummering

Myndighetenes kostholdsanbefalinger er vitenskapelig godt dokumentert. Inntaket av mettet fett bør begrenses, fordi det øker LDL- kolesterolet. Det er overbevisende dokumentert at det er gunstig å bytte ut mettet fett med umettet fett med hensyn på hjertehelsen. Dette betyr i praksis at vi bør erstatte matvarer med mye mettet fett som fete meieri- og kjøttprodukter med matvarer som er gode kilder til umettet fett som eksempelvis fet fisk, matoljer, myke plantemargariner, avokado og nøtter.

Referanser:

1.       Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. 2011.

 

2.      Utviklingen i norsk kosthold 2012. Helsedirektoratet.

 

3.      Siri-Tarino, P.W., Sun, Q., Hu, F.B. & Krauss, R.M. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr. 2010; 91: 502-509.

 

4.      Skeaff, C.M. and Miller, J. Dietary fat and coronary heart disease: Summary of evidence from prospective cohort and randomized controlled trials. Ann Nutr Metab 2009; 55: 173-201

 

5.      Food and agriculture organization of the United Nations. Fats and fatty acids in human nutrition. FAO food and nutrition paper 91. Roma: FAO, 2010.

 

6.      Astrup, A., et al. The role of reducing intakes of saturated fat in the prevention of cardiovascular disease: Where does the evidence stand I 2010? Am J Clin Nutr 2011; 93: 684-688.

 

7.      Siri-Tarino, P.W., Sun, Q., Hu, F.B. & Krauss, R.M. Saturated fatty acids and risk of coronary heart disease: Modulation by replacement nutrients. Curr Atheroscler Rep 2010 12: 384-90

 

8.      Baum J. S. et al. Fatty acids in cardiovascular health and disease: A comprehensive update. J of Clin Lipidology 2012, 6, 216-34.

 

9.      Jakobsen, M.U. et al. Major types of dietary fat and risk of coronary heart disease: a pooled analysis of 11 cohort studies. Am J Clin Nutr 2009;89:1452-32

 

10.      Mozaffarian, D., Micha, R. & Wallace, S. Effects of coronary heart disease of increasing polyunsaturated fat in place of saturated fat: A systematic review and meta-analysis of randomizes controlled trials. Plos medicine march 2010, vol 7, issue 3.

 

11.      Jakobsen, M.U. et al. Intake of carbohydrates compared with intake of saturated fatty acids and risk of myocardial infarction: importance of glycemic index. Am J Clin Nutr 2010;91:1764-8